Kalenderen viser nok en gang fredag, og Israel har i kveld inntatt sabbat-modus. For oss er det ikke fri riktig enda, vi tar først helg etter gudstjenesten på søndag formiddag. Også i morgen skal det avholdes gudstjeneste, så i helgene er det nok å henge fingrene i. Etter gudstjenesten søndag har vi fri fram til tirsdag morgen, så man kan på en måte si at vi forskyver helgen litt.
Jeg har nå vært i Tel Aviv i nesten tre uker. På en måte føles det som om jeg har vært her mye lenger, det har skjedd så mye siden den litt triste morgenen på Kjevik. Den siste uken har vært den første som har vært tilnærmet normal. Alle aktiviteter har ikke startet opp enda, men vi har i det minste begynt å planlegge det som skal skje i månedene framover. Forrige helg var det fullt kjør i kirka. Lørdag var det gudstjeneste kl 11 med sabbatskole (søndagsskole), etterfulgt av kirkekaffe. Mine arbeidsoppgaver er å ordne praktiske ting, som å sette fram det som trengs til nattverden, tenne lys og ikke minst, ringe i kirkeklokkene. Du tror kanskje at vi har slikt fancy system som hjemme i Norge, hvor man bare behøver å trykke på en knapp? Neida, her snakker vi god gammeldags kirkeklokke hvor man må trekke i snorer for å få sving på klokkene. Jeg føler meg som Ringeren i Notre Dame hver gang jeg er oppe i klokketårnet! Forrige helg hadde jeg også ansvaret for å styre power pointen som går under hele gudstjenesten. Her vises hva som blir sagt i liturgien, hvilke bibelvers som leses og tekstene på sangene som synges. Dette viste seg å ikke være helt enkelt! En ting er å styre selve programmet (det gikk helt fint), en annen er å vite når man skal skifte side når hele greia er på hebraisk. Foreløpig kan jeg bare ord som ja, nei, takk, på gjensyn og unnskyld, og for å si det sånn så hjalp det meg ikke akkurat nevneverdig. Power point-selvtillitten nådde et fullstendig lavpunkt etter denne gudstjenesten, spesielt etter at en person i menigheten hadde ymtet frampå om det muligens skortet litt på datakunnskapene mine. Søndag var det på an igjen med samme arbeidsoppgaven. Denne gangen skulle det vise seg å gå mye bedre, denne gudstjenesten var jo tross alt på engelsk. Det kjentes godt å vite at den tekniske biten ikke var problemet, men rett og slett språklig usikkerhet :-P
Her er noen bilder tatt fra kirken, etter søndagens gudstjeneste:
Jeg har nå vært i Tel Aviv i nesten tre uker. På en måte føles det som om jeg har vært her mye lenger, det har skjedd så mye siden den litt triste morgenen på Kjevik. Den siste uken har vært den første som har vært tilnærmet normal. Alle aktiviteter har ikke startet opp enda, men vi har i det minste begynt å planlegge det som skal skje i månedene framover. Forrige helg var det fullt kjør i kirka. Lørdag var det gudstjeneste kl 11 med sabbatskole (søndagsskole), etterfulgt av kirkekaffe. Mine arbeidsoppgaver er å ordne praktiske ting, som å sette fram det som trengs til nattverden, tenne lys og ikke minst, ringe i kirkeklokkene. Du tror kanskje at vi har slikt fancy system som hjemme i Norge, hvor man bare behøver å trykke på en knapp? Neida, her snakker vi god gammeldags kirkeklokke hvor man må trekke i snorer for å få sving på klokkene. Jeg føler meg som Ringeren i Notre Dame hver gang jeg er oppe i klokketårnet! Forrige helg hadde jeg også ansvaret for å styre power pointen som går under hele gudstjenesten. Her vises hva som blir sagt i liturgien, hvilke bibelvers som leses og tekstene på sangene som synges. Dette viste seg å ikke være helt enkelt! En ting er å styre selve programmet (det gikk helt fint), en annen er å vite når man skal skifte side når hele greia er på hebraisk. Foreløpig kan jeg bare ord som ja, nei, takk, på gjensyn og unnskyld, og for å si det sånn så hjalp det meg ikke akkurat nevneverdig. Power point-selvtillitten nådde et fullstendig lavpunkt etter denne gudstjenesten, spesielt etter at en person i menigheten hadde ymtet frampå om det muligens skortet litt på datakunnskapene mine. Søndag var det på an igjen med samme arbeidsoppgaven. Denne gangen skulle det vise seg å gå mye bedre, denne gudstjenesten var jo tross alt på engelsk. Det kjentes godt å vite at den tekniske biten ikke var problemet, men rett og slett språklig usikkerhet :-P
Her er noen bilder tatt fra kirken, etter søndagens gudstjeneste:
I løpet av disse første ukene har jeg truffet mange nye mennesker, og gjort ting jeg aldri har gjort før. En av disse tingene er å gå på heavy metal konsert. Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg og Eyvind (norsk sommervolontør) kom til konsertlokalet, og jeg var den eneste som ikke kjørte svart (gjerne utvasket t-skjorte) stil. Jeg troppet like godt opp i en rosa bluse (med svarte hjerter, til mitt forsvar), og fikk noen rare blikk. På et tidspunkt sa en viss annen nordmann at han ville late som han ikke kjente meg, så upassende var det tydeligvis å troppe opp i rosa. Konserten var faktisk overraskende morsom. Musikken er absolutt ikke min type musikk, men der og da var det faktisk veldig fengende. Når det er sagt så har albumet som var inkludert i billetten blitt liggende uhørt i en skuff helt siden konserten, og jeg kan ikke se for meg at den blir tatt i bruk med det aller første.
Her er noen bilder, tatt den siste uka:
Knoll og Tott, utenfor kirken.
Hummus.
Eyvind er fornøyd (?) etter å ha bestilt mat, på hebraisk :-)
I gamlebyen i Jaffa, med Tel Aviv i bakgrunnen.
Den lokale falafelsjappa. Kan anbefales!
Jaffa by night.
Tel Aviv by night.
9-års dag med dansk preg :-)
Nå er det klart for en ny helg i kirka, før et par dager med fri. Neste uke blir mer hektisk, og neste helg blir det tur til Haifa, en by lengre nord i Israel. Mye å se fram til :-)
GOD HELG!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar