Her kommer noe så sjeldent som et seriøst innlegg på denne bloggen.
Jeg leste denne kommentaren på VG Nett i dag. Den er skrevet av utenrikskommentator Per Olav Ødegård og handler blant annet om kristnes rettigheter i midtøsten og spesielt Egypt. Dette blir nok ekstra interessant når man faktisk bor midt i dette smørøyet. Dette innlegget kan kanskje tolkes, av noen, som kritisk mot islam. Det er det ikke. Jeg har mange venner som tilhører islam, og som er fantastiske mennesker. Dette innlegget er kritisk mot enkelt ekstremistiske grupper, og den urettferdigheten som blir praktisert enkelte steder. La meg begynne med å si, jeg synes denne filmen som alle snakker om var fullstendig unødvendig å lage. Ja, det er totalt uakseptabelt å reagere slik som enkelte grupper i enkelte land har gjort, det er det ingen tvil om. Jeg forsvarer på ingen måte de grusomme handlingene som har kommet som reaksjon på filmen, MEN, var det egentlig nødvendig å lage den?
Så, tilbake til det kommentaren egentlig handlet om. Hvorfor er det slik at en psykisk utviklingshemmet jente var nær å bli dømt til døden i Pakistan for å angivelig ha brent noen sider i en bok med lære fra Koranen, mens det er ok for en imam i Egypt å brenne en Bibel i protest mot denne filmen. Hvorfor er det slik at det er ok for et tv program å vise klipp fra denne filmen, mens en kristen mann som legger den ut på nett blir satt i fengsel? Hvorfor er det slik at det (ifølge forfatteren) er en så sterk forskjellsbehandling mellom kristne og muslimer? Hvorfor tas det kun ut tiltale mot kristne som anklages for blasfemi, mens andre slipper unna? Hvor er den gjensidige respekten? Hva skjedde med samholdet vi så etter revolusjonen i Egypt? Det hele virker så urettferdig og uforståelig!
Jeg er så utrolig takknemlig for å ha vokst opp i et land der prisen for å være kristen har vært så liten. Selv om det å være kristen ikke alltid har vært like populært i alle andres øyne, er det sett i et større perspektiv ingen tvil om at det er "enkelt" å være kristen i Norge. Her i Israel har jeg møtt flere som har blitt utstøtt av familien fordi de har valgt å tro på Jesus.
Jeg er takknemlig for å være kristen. Jeg er takknemlig for at jeg ikke trenger å forsvare det hver eneste dag. Jeg er glad for å bo i et land der man har samme rettigheter, uansett tro.
Vær med å be for situasjonen i Midtøsten, det trengs!
Jeg leste denne kommentaren på VG Nett i dag. Den er skrevet av utenrikskommentator Per Olav Ødegård og handler blant annet om kristnes rettigheter i midtøsten og spesielt Egypt. Dette blir nok ekstra interessant når man faktisk bor midt i dette smørøyet. Dette innlegget kan kanskje tolkes, av noen, som kritisk mot islam. Det er det ikke. Jeg har mange venner som tilhører islam, og som er fantastiske mennesker. Dette innlegget er kritisk mot enkelt ekstremistiske grupper, og den urettferdigheten som blir praktisert enkelte steder. La meg begynne med å si, jeg synes denne filmen som alle snakker om var fullstendig unødvendig å lage. Ja, det er totalt uakseptabelt å reagere slik som enkelte grupper i enkelte land har gjort, det er det ingen tvil om. Jeg forsvarer på ingen måte de grusomme handlingene som har kommet som reaksjon på filmen, MEN, var det egentlig nødvendig å lage den?
Så, tilbake til det kommentaren egentlig handlet om. Hvorfor er det slik at en psykisk utviklingshemmet jente var nær å bli dømt til døden i Pakistan for å angivelig ha brent noen sider i en bok med lære fra Koranen, mens det er ok for en imam i Egypt å brenne en Bibel i protest mot denne filmen. Hvorfor er det slik at det er ok for et tv program å vise klipp fra denne filmen, mens en kristen mann som legger den ut på nett blir satt i fengsel? Hvorfor er det slik at det (ifølge forfatteren) er en så sterk forskjellsbehandling mellom kristne og muslimer? Hvorfor tas det kun ut tiltale mot kristne som anklages for blasfemi, mens andre slipper unna? Hvor er den gjensidige respekten? Hva skjedde med samholdet vi så etter revolusjonen i Egypt? Det hele virker så urettferdig og uforståelig!
Jeg er så utrolig takknemlig for å ha vokst opp i et land der prisen for å være kristen har vært så liten. Selv om det å være kristen ikke alltid har vært like populært i alle andres øyne, er det sett i et større perspektiv ingen tvil om at det er "enkelt" å være kristen i Norge. Her i Israel har jeg møtt flere som har blitt utstøtt av familien fordi de har valgt å tro på Jesus.
Jeg er takknemlig for å være kristen. Jeg er takknemlig for at jeg ikke trenger å forsvare det hver eneste dag. Jeg er glad for å bo i et land der man har samme rettigheter, uansett tro.
Vær med å be for situasjonen i Midtøsten, det trengs!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar