Akutt hjemlengsel!

Nå har jeg vært her i to uker, og trives fortsatt godt. I dag trengte allikevel en akutt og intens hjemlengsel seg på. Det som utløste følelsene var hverken samtaler med de hjemme, alle bildene på veggen eller frustrasjon over alt jeg ikke forstår med kulturen her. Neida, det var en gammel kjenning, med navnet Billy, som var årsaken til fortvilelsen. 

Det var en forventningsfull gjeng, Jannie, Ruben, Fredrik, Lisbeth og meg, som satte kursen mot Netanya, en halvtime nord for Tel Aviv. Målet for kjøreturen var dette stedet: 

Om du forstår hebraisk, eller ei, så kan du kanskje tenke deg til hvilken butikk det er snakk om? Vi hadde planlagt og gledet oss til dette i flere dager, endelig skulle vi få fylt opp skapet med et passende antall glass og tallerkener. Det første som slo meg var at IKEA er IKEA, uansett hvor i verden man er. Det var merkelig å gå ut av bilen og inn i noe som var så ekstremt "normalt" og velkjent. Det var fascinerende å se alle plakatene på hebraisk, mens navnene på produktene fortsatt var de gode, gamle, nordiske navnene. Det kjentes temmelig nostalgisk å bevege seg mellom Hemnes-kommoder og Klippan- sofaer mens restauranten kunne friste med svenske kjøttbullar og Daimkake. Da vi gikk gjennom soveromsavdelingen kjentes det merkelig å se skiltet med LILLESAND lyse mot meg. Vi gikk videre, og det var der jeg møtte på min gamle venn, Billy. 

Det er kanskje ikke så vanlig å få tårer i øynene mens man er på IKEA (i allefall ikke av sentimentale årsaker...), men det skjedde altså. Tankene gikk hjem til min kjære bokhylle, som har fulgt med meg fra Høvåg, til Bergen, til Kristiansand og som nå står parkert hjemme i Høvåg igjen. Plutselig føltes Tel Aviv fryktelig langt unna alt der hjemme. Det fine med slike akutte situasjoner er at de i mange tilfeller forsvinner like raskt som de oppstod. Det skjedde heldigvis i dag, etter to minutter med "Hjelp, hva gjør jeg egentlig her?" kjente jeg meg igjen takknemlig og glad over å være i Israel. Jeg føler virkelig at jeg er der jeg skal være dette året, og den følelsen er viktig og god å kjenne på. IKEA-turen ble, sett bort i fra to sentimentale minutter, en veldig god opplevelse. Jeg fikk kjøpt noen småting til rommet mitt, og synes nå jeg har fått det riktig så hjemmekoselig :-)

Livet i Beer Hoffmannsgate er godt, og jeg er takknemlig for å ha fått supre samboere i mine volontørkollegaer Janni og Ruben og deres skjønne sønn Fredrik.

Mer om hva som har skjedd den siste uken, blant annet om hvordan det var å være jenta i rosa på en heavy metal konsert, kommer i løpet av de neste dagene. Følg med ;)