Jeg lærer meg stadig å sette pris på effektiviteten hjemme i Norge! Jeg har nå fått oppleve israelsk byråkrati i praksis. De kan ha så mange flagg de bare vil i taket, det hjelper ikke. Her var det lite å rope HURRA for!
I går var jeg en tur på visumkontoret her i Tel Aviv. Visumet for hele året hadde allerede blitt innvilget, da jeg var på ambassaden i Oslo for å hente visumet. Allikevel var papiret jeg fikk i Oslo bare gyldig i tre måneder, og måtte fornyes ved ankomst i Israel. Dette kunne ordnes på flyplassen, men grunnet en vrang passkontrollør på flyplassen gikk ikke det. Jeg måtte derfor ordne saken her i Tel Aviv. Jeg skull også få et merke som viser at jeg har lov til å reise inn og ut av Israel mens jeg er her.
Jeg hadde blitt advart på forhånd om at jeg måtte regne med at det kom til å ta en stund. Jeg og Eti (menighetssekretæren) troppet opp på det offentlige kontoret klokken 8 på morgenkvisten. Etter å ha stått i kø for å gå gjennom sikkerhetskontroll, svart nei på spørsmål som "har du noen våpen i veska?" og funnet det riktige kontoret trakk jeg en kølapp. Kølappen viste nummer 172, og på det tidspunktet ble nr 111 betjent. Det var ikke krise, sa Eti, dette trengte slett ikke ta så lang tid. De første numrene var raskt unnagjort, og da tavla viste 118 etter få minutter tenkte jeg at det kanskje ikke ville bli evigheter med venting. Vel, da jeg så på klokka 20 minutter senere, og tavla fortsatt viste 118, da forsto jeg at dette muligens ville bli en tålmodighetsprøve. Ting gikk bare så ubeskrivelig tregt! Tror det var EN luke som skulle betjene alle med kølapp. Det var interessant å observere alle de ulike menneskene som satt og ventet sammen. Jeg er sikker på at alle verdensdeler var representert. Det var også svært mange israelske menn med en blondine i armkroken som satt og ventet på å komme inn til "avhør" hos immigrasjonsmyndighetene!
Tiden fortsatte å gå, og vi satt der da, jeg, Eti og en advokat som var med oss. Jeg var absolutt ikke i form, med feber og influensafølelse. Da det hadde gått fire timer var det fortsatt 12-13 mennesker igjen foran oss. Advokaten som var med oss hadde gått rundt og klaget en del, og spurt hvordan det kunne ta så lang tid. Plutselig kom det en dame bort til henne og spurte hva det egentlig var hun ville ha hjelp til. Hun forklarte, og ble med inn i et rom.
To minutter tok det! Over fire timer med venting, for noe som tok 2 minutter. Jeg er så glad og takknemlig for at alt nå er i orden, og at jeg slipper å noen gang sette mine bein på det kontoret igjen.
Om det noen gang skulle bli aktuelt har jeg uansett satt opp en huskeliste for neste gang jeg skal besøke et offentlig kontor i Israel:
- Ta med MER en to flasker vann
- Ta med minst en niste
- Har du feber, ta med paracet
- Ta med kryssord
- Last ned noen gøye spill på mobilen
- Ikke legg planer resten av dagen, man vet aldri hvor lang tid det kommer til å ta.
- Har du først fått en sitteplass, reis deg aldri opp for å strekke på beina. Noen stjeler garantert plassen din.
- Kom til kontoret så tidlig som mulig.
- Ta på fine sko, så slipper du å sitte å være flau over hvor fine sko alle andre har, mens du selv går i noen utgåtte Havaianas
(Israelske flagg hang ned fra taket på hele venterommet. Kanskje hadde de hatt fest for å feire en eller annen rekord i mangel på effektivitet?)
I går var jeg en tur på visumkontoret her i Tel Aviv. Visumet for hele året hadde allerede blitt innvilget, da jeg var på ambassaden i Oslo for å hente visumet. Allikevel var papiret jeg fikk i Oslo bare gyldig i tre måneder, og måtte fornyes ved ankomst i Israel. Dette kunne ordnes på flyplassen, men grunnet en vrang passkontrollør på flyplassen gikk ikke det. Jeg måtte derfor ordne saken her i Tel Aviv. Jeg skull også få et merke som viser at jeg har lov til å reise inn og ut av Israel mens jeg er her.
Jeg hadde blitt advart på forhånd om at jeg måtte regne med at det kom til å ta en stund. Jeg og Eti (menighetssekretæren) troppet opp på det offentlige kontoret klokken 8 på morgenkvisten. Etter å ha stått i kø for å gå gjennom sikkerhetskontroll, svart nei på spørsmål som "har du noen våpen i veska?" og funnet det riktige kontoret trakk jeg en kølapp. Kølappen viste nummer 172, og på det tidspunktet ble nr 111 betjent. Det var ikke krise, sa Eti, dette trengte slett ikke ta så lang tid. De første numrene var raskt unnagjort, og da tavla viste 118 etter få minutter tenkte jeg at det kanskje ikke ville bli evigheter med venting. Vel, da jeg så på klokka 20 minutter senere, og tavla fortsatt viste 118, da forsto jeg at dette muligens ville bli en tålmodighetsprøve. Ting gikk bare så ubeskrivelig tregt! Tror det var EN luke som skulle betjene alle med kølapp. Det var interessant å observere alle de ulike menneskene som satt og ventet sammen. Jeg er sikker på at alle verdensdeler var representert. Det var også svært mange israelske menn med en blondine i armkroken som satt og ventet på å komme inn til "avhør" hos immigrasjonsmyndighetene!
Tiden fortsatte å gå, og vi satt der da, jeg, Eti og en advokat som var med oss. Jeg var absolutt ikke i form, med feber og influensafølelse. Da det hadde gått fire timer var det fortsatt 12-13 mennesker igjen foran oss. Advokaten som var med oss hadde gått rundt og klaget en del, og spurt hvordan det kunne ta så lang tid. Plutselig kom det en dame bort til henne og spurte hva det egentlig var hun ville ha hjelp til. Hun forklarte, og ble med inn i et rom.
To minutter tok det! Over fire timer med venting, for noe som tok 2 minutter. Jeg er så glad og takknemlig for at alt nå er i orden, og at jeg slipper å noen gang sette mine bein på det kontoret igjen.
Om det noen gang skulle bli aktuelt har jeg uansett satt opp en huskeliste for neste gang jeg skal besøke et offentlig kontor i Israel:
- Ta med MER en to flasker vann
- Ta med minst en niste
- Har du feber, ta med paracet
- Ta med kryssord
- Last ned noen gøye spill på mobilen
- Ikke legg planer resten av dagen, man vet aldri hvor lang tid det kommer til å ta.
- Har du først fått en sitteplass, reis deg aldri opp for å strekke på beina. Noen stjeler garantert plassen din.
- Kom til kontoret så tidlig som mulig.
- Ta på fine sko, så slipper du å sitte å være flau over hvor fine sko alle andre har, mens du selv går i noen utgåtte Havaianas
Herlighet, for en tålmodighetsprøve..! Det er fint at du advarer andre mot denne galskapen:)
SvarSlett