Onsdag forrige uke markerte jødene Jom Kippur. En kort forklaring av hva dagen går ut på har jeg stjålet fra min kjære medvolontør i Jerusalem, Maria.
"Av alle helligdager er denne den aller helligste. Selv de sekulære velger å holde den, og tallene på oppmøtet i synagogene er skyhøye. I følge den jødiske tradisjonen skriver Gud ned alles skjebne i livets bok på "Rosh Hashannah" (jødisk nyttår) men segler den ikke inn før uken etter, Jom Kippur. Derfor brukes denne dagen til å be, angre, gi til veldedighet og ofre kyllinger for til slutt å håpe at Gud har tilgitt den enkelte."
Først må jeg bare si, som Maria, at jeg er takknemlig for at Jesus har gjort slik at vi ikke trenger å ofre kyllinger for å få tilgivelse. Vi trenger heller ikke HÅPE at Gud tilgir, men vi VET at vi får tilgivelse gjennom Jesus!
Så, hva gjorde vi egentlig på Jom Kippur? Her er det slik at høytidsdagene starter ved solnedgang, dvs at Sabbaten, som er på lørdag, starter allerede fredag kveld, ved solnedgang. Det vil si at Jom Kippur faktisk startet allerede tirsdag kveld. På Jom Kippur skal jødene faste og holde seg unna f.eks. musikk og bilkjøring. Dette utnyttet vi for å få utforsket byen på sykkel, og oppleve det fantastiske folkelivet. Jeg og familien Tychsen tok syklene fatt, og syklet i gater der det ellers er svært trafikkert. Det var en fantastisk opplevelse (sett bort i fra et nesten-angrep av en hest med gale øyne, og en mann oppå som hadde enda galere øyne). Her er noen bilder fra kvelden:
Dagen etter var det tid for årets sykkeltur. Seks voksne og fem barn la i vei, første mål var motorveien. Som sagt var dette en dag da israelerne lot bilen stå, og det ga oss en enorm frihet på syklene. Det var en absurd opplevelse å sykle ut på den store motorveien. På en måte føltes det så utrolig galt, men på samme tid så var det den mest naturlige ting i verden. Været var nydelig og humøret og stemningen var på topp. MEN, etter fire timer på sykkelsetet var jeg helt vanvittig sliten, og måtte temmelig langt ned i kjelleren på slutten. Da jeg la meg den dagen lurte jeg på hvordan jeg skulle klare å stå opp neste morgen, kroppen var utslitt og rumpa var sykt vond! Men på mirakuløst vis gikk alt over i rekordfart :-)
Det å oppleve Jom Kippur her i Israel var helt magisk. Å se et helt samfunn lukkes ned og faktisk høre fuglekvitter når man våkner opp, i stedet for biler og pipelyden fra søppelbilen, det var noe helt spesielt. Å skru på tvén og få denne meldingen er heller ikke hverdagskost:
Jeg er glad og takknemlig for å ha fått oppleve denne dagen her i Israel!
"Av alle helligdager er denne den aller helligste. Selv de sekulære velger å holde den, og tallene på oppmøtet i synagogene er skyhøye. I følge den jødiske tradisjonen skriver Gud ned alles skjebne i livets bok på "Rosh Hashannah" (jødisk nyttår) men segler den ikke inn før uken etter, Jom Kippur. Derfor brukes denne dagen til å be, angre, gi til veldedighet og ofre kyllinger for til slutt å håpe at Gud har tilgitt den enkelte."
Først må jeg bare si, som Maria, at jeg er takknemlig for at Jesus har gjort slik at vi ikke trenger å ofre kyllinger for å få tilgivelse. Vi trenger heller ikke HÅPE at Gud tilgir, men vi VET at vi får tilgivelse gjennom Jesus!
Så, hva gjorde vi egentlig på Jom Kippur? Her er det slik at høytidsdagene starter ved solnedgang, dvs at Sabbaten, som er på lørdag, starter allerede fredag kveld, ved solnedgang. Det vil si at Jom Kippur faktisk startet allerede tirsdag kveld. På Jom Kippur skal jødene faste og holde seg unna f.eks. musikk og bilkjøring. Dette utnyttet vi for å få utforsket byen på sykkel, og oppleve det fantastiske folkelivet. Jeg og familien Tychsen tok syklene fatt, og syklet i gater der det ellers er svært trafikkert. Det var en fantastisk opplevelse (sett bort i fra et nesten-angrep av en hest med gale øyne, og en mann oppå som hadde enda galere øyne). Her er noen bilder fra kvelden:
Dagen etter var det tid for årets sykkeltur. Seks voksne og fem barn la i vei, første mål var motorveien. Som sagt var dette en dag da israelerne lot bilen stå, og det ga oss en enorm frihet på syklene. Det var en absurd opplevelse å sykle ut på den store motorveien. På en måte føltes det så utrolig galt, men på samme tid så var det den mest naturlige ting i verden. Været var nydelig og humøret og stemningen var på topp. MEN, etter fire timer på sykkelsetet var jeg helt vanvittig sliten, og måtte temmelig langt ned i kjelleren på slutten. Da jeg la meg den dagen lurte jeg på hvordan jeg skulle klare å stå opp neste morgen, kroppen var utslitt og rumpa var sykt vond! Men på mirakuløst vis gikk alt over i rekordfart :-)
Det å oppleve Jom Kippur her i Israel var helt magisk. Å se et helt samfunn lukkes ned og faktisk høre fuglekvitter når man våkner opp, i stedet for biler og pipelyden fra søppelbilen, det var noe helt spesielt. Å skru på tvén og få denne meldingen er heller ikke hverdagskost:
Jeg er glad og takknemlig for å ha fått oppleve denne dagen her i Israel!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar