Shopping i Israel!

Shopping i Israel er tidkrevende, slitsomt og til tider ekstremt irriterende. Det er synd, men når jeg går inn i en butikk forventer jeg som regel det verste. Sannsynligvis har de ikke det jeg ser etter. Sannsynligvis er det ingen i butikken som kan hjelpe meg. Sannsynligvis snakker ingen engelsk, og sannsynligvis er kassereren en middelaldrende dame med blå maskara og alt for lange negler, som hindrer henne i å slå inn varene i kassa, og som ikke tror på begrepet kundeservice. 

Generaliserende? Ja! Selvfølgelig finnes det unntak, men jeg tror ikke det er mange butikkansatte i nærområdet som hadde overlevd lenge i en norsk butikk. Neida, servicenivået er ikke supert i Norge, MEN jeg har enda tilgode å se en kasserer i Norge se stygt på kunden, mens hun snakker i mobilen med den ene hånda og bruker den andre hånda til å plukke seg i øret! For å si som mine danske venner, Aj hvor ulækkert! Det fine med å ha den innstillingen, at man alltid forventer det verste av butikkene, fører til noen oppturer innimellom. 

I går dro jeg til Azrieli center for å bytte en maskara. Denne historien starter for to uker siden, da jeg var på det samme senteret for å handle litt. På Superpharm (apotek, kosmetikk osv) fant jeg den maskaraen jeg bruker på tilbud. Da jeg kom hjem var jeg storfornøyd, helt til jeg åpnet den, og fikk se DETTE: 

Illustrasjonsfoto. 

For det første, jeg ba om en svart maskara. For det andre, det kan da ikke være særlig mange som kjøper denne typen? Pakningen så helt normal ut, ingenting som tydet på at den skulle være blå. Vi har en Superpharm i nabolaget, så jeg gikk dit for å bytte den. Lang historie kort, etter å ha vært på tre forskjellige butikker innså jeg at jeg måtte ta bussen tilbake til handlesenteret, for å få byttet den. Det ble mye jobb for en maskara. Før jeg gikk inn på Superpharm i går hadde jeg forberedt meg godt. Jeg var sikker på at det kom til og bli et problem, og at jeg kom til å måtte diskutere. Men rett skal være rett. Jeg hadde forberedt hva jeg skulle si om de begynte å slå seg vrang, og om det ikke gikk, da ville jeg be om å snakke med sjefen. For hvem bruker knallblå maskara? (Jeg vet faktisk om et par stk som kler det, men jeg tror de er unntaket som bekrefter regelen). 

Jeg rettet ryggen, tok fram mitt bestemte, og vennlige ansiktsuttrykk, bombesikker på at vennligheten kom til å forsvinne raskt. Til min store forbauselse ble dama i kassa helt fra seg, og ropte på en annen dame. Begge to sa sikkert SORRY ti ganger hver, minst. Jeg skulle selvfølgelig få bytte den, og fikk i tillegg masse vareprøver og rabattkuponger. Det er faktisk første gang (tror jeg) at butikkansatte i dette landet har beklaget noe, uten at jeg har sagt noe sånn som "kanskje det ville vært på sin plass med en beklagelse?!". Jeg var helt fortumla da jeg gikk ut av butikken. sa de virkelig beklager?

Jeg gikk innom en annen butikk, for å se etter noen øredobber til et bryllup. Jeg fant to par, og klarte ikke å bestemme meg. Til slutt bestemte jeg meg for å være råflott, og gikk for begge to. Da jeg hadde betalt, følte jeg at jeg hadde betalt veldig lite. Jeg forsto lite av kvitteringen, så jeg gikk tilbake til kassa. Det viste seg at de var på salg, og jeg betalte ca 30 kroner for begge parene - tilsammen. 

Noen ganger er det godt med noen positive overraskelser.