Forrige fredag, mens Norge stod på hodet i feiring, gikk livet sin vante gang her i Tel Aviv. Det vil si, i Bar Hofman 9 var det 17.mai-stemning fra morgen til kveld! Det å feire en sånn dag i et land som Israel kjennes ganske spesielt, deres Independence Day er f.eks. ikke en dag som alle i landet velger å feire. Mange av de verdiene som det norske samfunnet er bygd på står kanskje ikke like sterkt her, og er nesten helt usynlige i enkelte av våre naboland.
Fredag morgen hadde jeg invitert til norsk frokost. Vi snakket spekeskinke, laks, brunost, Norvegia, fårepølse og leverpostei, ikke akkurat hverdagskost her i landet!
Etter frokosten dro jeg og Misha, som også er norsk, til den norske ambassadøren i Hertzlya. Her var det mottakelse for alle nordmenn i Israel. Turen dit ble litt lengre enn vi hadde tenkt, taxisjåføren kjørte etter feil adresse, og JA jeg ble en smule irritert! Spesielt da han presterte å si at vi skulle betale ham mer enn det avtalte beløpet, fordi han tross alt hadde brukt så mye av arbeidstiden sin på å kjøre feil! Haha, la oss bare si at han ikke fikk et øre utover beløpet vi hadde avtalt!
Vel fremme hos ambassadøren koste vi oss med andre nordmenn, pølse i lompe, vin og deilig dessert. Det var ikke noe som skjedde der, savnet en tale og i det minste "Ja vi elsker".
På kvelden var alle mine danske, og en finsk kollega invitert på middag. Det var en koselig kveld, med masse prat, latter og Norges-quiz.
Fredag morgen hadde jeg invitert til norsk frokost. Vi snakket spekeskinke, laks, brunost, Norvegia, fårepølse og leverpostei, ikke akkurat hverdagskost her i landet!
Etter frokosten dro jeg og Misha, som også er norsk, til den norske ambassadøren i Hertzlya. Her var det mottakelse for alle nordmenn i Israel. Turen dit ble litt lengre enn vi hadde tenkt, taxisjåføren kjørte etter feil adresse, og JA jeg ble en smule irritert! Spesielt da han presterte å si at vi skulle betale ham mer enn det avtalte beløpet, fordi han tross alt hadde brukt så mye av arbeidstiden sin på å kjøre feil! Haha, la oss bare si at han ikke fikk et øre utover beløpet vi hadde avtalt!
Vel fremme hos ambassadøren koste vi oss med andre nordmenn, pølse i lompe, vin og deilig dessert. Det var ikke noe som skjedde der, savnet en tale og i det minste "Ja vi elsker".
Sjekk hvem som står bak Misha! ;-)
Da jeg kom tilbake fra ambassaden kjente jeg at det var en ting som manglet. Mulig at de som vanker i mer fornemme kretser, ikke spiser is på 17. mai, men for meg er det noe som hører med. Jeg, Mette, Johannes og Katrine gikk på stranda og spiste is. Det var hyggelig, men sola var så sterk at isen var smelta før vi fikk begynt å spise, og vinden var så sterk at den smelta isen blåste alle veier!
På kvelden var alle mine danske, og en finsk kollega invitert på middag. Det var en koselig kveld, med masse prat, latter og Norges-quiz.
Gratulerer med dagen, på etterskudd! Jeg er ENORMT takknemlig for å være norsk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar