Mandag var det duket for nok en nasjonaldagsfeiring. Denne gangen var det Kameruns nasjonaldag som stod på programmet. Den kamerunske ambassadørens kone er medlem i kirken vår, og hun hadde vært så hyggelig at hun hadde invitert pastorparet og oss volontører til å være med på feiringen. Det ble en utrolig hyggelig kveld!
Etter å ha tatt på oss finstasen kjørte vi til Hertzelia, hvor ambassadørens residens ligger. Og her snakker vi RESIDENS, med store bokstaver. Huset var gedigent og elegant, og hadde en stor hage. Det var i denne hagen festen var. Frykten til mange av oss, var å falle ut i bassenget i løpet av kvelden. For å komme seg rundt i hagen måtte man nemlig gå ganske tett på bassenget. Det hadde jo vært typisk, men heldigvis var det ingen som led den skjebnen. Jeg var forsåvidt litt nervøs da vi ankom festen, for jeg klarte en gang i kirken å fornærme en annen ambassadør, fordi jeg ikke titulerte ham formelt nok for hans smak. Vel, vel, det gikk bra, jeg tråkket ikke i salaten denne kvelden. MEN kanskje hjalp det å ha Lisbeths siste råd, før vi gikk inn på festen, i bakhodet: "Sandra, hold munn og smil".
Vi fikk masse god mat og drikke, og en imponerende kake, dekorert som Kameruns flagg. Det var mange ulike gjester der, blant annet nonner, diplomater og Israels helseminister. Norges ambassadør var også der, og jeg fikk faktisk snakket litt med ham. Med tanke på den norske feiringen av nasjonaldagen, kan man kanskje håpe på at han hentet litt inspirasjon fra Kameruns fest. For det var virkelig en flott kveld! Etter den offisielle delen av festen var slutt, startet den morsomste delen av kvelden. Musikken ble byttet ut med mer typisk afrikansk musikk, og dansen var i gang. :-)
Den afrikanske musikken, kjolene og den velkjente fransk aksenten gjorde selvsagt at jeg drømte meg bort til et annet land som jeg er veldig glad i, Mali!
Etter å ha tatt på oss finstasen kjørte vi til Hertzelia, hvor ambassadørens residens ligger. Og her snakker vi RESIDENS, med store bokstaver. Huset var gedigent og elegant, og hadde en stor hage. Det var i denne hagen festen var. Frykten til mange av oss, var å falle ut i bassenget i løpet av kvelden. For å komme seg rundt i hagen måtte man nemlig gå ganske tett på bassenget. Det hadde jo vært typisk, men heldigvis var det ingen som led den skjebnen. Jeg var forsåvidt litt nervøs da vi ankom festen, for jeg klarte en gang i kirken å fornærme en annen ambassadør, fordi jeg ikke titulerte ham formelt nok for hans smak. Vel, vel, det gikk bra, jeg tråkket ikke i salaten denne kvelden. MEN kanskje hjalp det å ha Lisbeths siste råd, før vi gikk inn på festen, i bakhodet: "Sandra, hold munn og smil".
Vi fikk masse god mat og drikke, og en imponerende kake, dekorert som Kameruns flagg. Det var mange ulike gjester der, blant annet nonner, diplomater og Israels helseminister. Norges ambassadør var også der, og jeg fikk faktisk snakket litt med ham. Med tanke på den norske feiringen av nasjonaldagen, kan man kanskje håpe på at han hentet litt inspirasjon fra Kameruns fest. For det var virkelig en flott kveld! Etter den offisielle delen av festen var slutt, startet den morsomste delen av kvelden. Musikken ble byttet ut med mer typisk afrikansk musikk, og dansen var i gang. :-)
Den afrikanske musikken, kjolene og den velkjente fransk aksenten gjorde selvsagt at jeg drømte meg bort til et annet land som jeg er veldig glad i, Mali!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar