Tirsdag denne uken var en stor dag. Ikke bare var det Israels Independence Day, men det var også dagen jeg fikk være vitne til at en god venninne ble døpt. Hun har kommet i kirken i noen måneder, og har en så utrolig flott forståelse av hvem Jesus er og hva det vil si å være kristen. Hun er så gira, og det smitter over på folk rundt henne (inkludert meg)
I forbindelse med dåpen hadde hun bedt meg være et av hennes to vitner. Det var en oppgave jeg selvfølgelig tok på meg med glede. Vi var en hel gjeng som tok kjøreturen til et dåpssted ved Jordanelven, like utenfor Jeriko. Det var en spesiell kjøretur ut dit. Selve stedet lå inne på et militærområde, og det var gjerder og skilt som kunne fortelle at det skjulte seg minefelt bak gjerdene. Men når vi bare kom oss ned til vannet viste det seg å være et nydelig sted. Det var også et dåpssted på andre siden av elven, som altså tilhører Jordan. Atmosfæren var bare flott og fredfull. Før selve dåpen var det en kort preken og trosbekjennelsen ble gjennomgått. Til tross for at det var flere turistgrupper på stedet mens vi var der ble det hele veldig privat, personlig og verdig. Etter det hele var ferdig dro vi på restaurant for å feire. Vel tilbake i Tel Aviv fortsatte feiringen med kake og kaffe på cafe. Det var en skikkelig fest-dag! Prikken over i-en var at min venninne hadde fått med seg søsteren og en venninne, ingen selvfølge her akkurat, men derfor enda mer betydningsfullt.
Det å være et vitne i dåpen kommer selvfølgelig med noen forpliktelser. En ting er å huske dåpsdagen (som er lagt inn som en årlig hendelse på iphonen), en annen er å huske på å be for min venninne, og ellers holde kontakten selv om jeg drar hjemover om et par måneder. Jeg er glad for at vi har dette båndet, og er det en ting jeg er sikker på så er det at vi kommer til å holde kontakten.
Det var mange følelser i sving denne dagen, og det var så flott å (endelig) kunne si;
WELCOME TO THE FAMILY!
PS. Jeg har selvfølgelig spurt min venninne om det var ok at jeg skrev, og la ut bilder fra den store dagen. Jeg setter pris på om dette IKKE publiseres noen andre steder.
I forbindelse med dåpen hadde hun bedt meg være et av hennes to vitner. Det var en oppgave jeg selvfølgelig tok på meg med glede. Vi var en hel gjeng som tok kjøreturen til et dåpssted ved Jordanelven, like utenfor Jeriko. Det var en spesiell kjøretur ut dit. Selve stedet lå inne på et militærområde, og det var gjerder og skilt som kunne fortelle at det skjulte seg minefelt bak gjerdene. Men når vi bare kom oss ned til vannet viste det seg å være et nydelig sted. Det var også et dåpssted på andre siden av elven, som altså tilhører Jordan. Atmosfæren var bare flott og fredfull. Før selve dåpen var det en kort preken og trosbekjennelsen ble gjennomgått. Til tross for at det var flere turistgrupper på stedet mens vi var der ble det hele veldig privat, personlig og verdig. Etter det hele var ferdig dro vi på restaurant for å feire. Vel tilbake i Tel Aviv fortsatte feiringen med kake og kaffe på cafe. Det var en skikkelig fest-dag! Prikken over i-en var at min venninne hadde fått med seg søsteren og en venninne, ingen selvfølge her akkurat, men derfor enda mer betydningsfullt.
Det å være et vitne i dåpen kommer selvfølgelig med noen forpliktelser. En ting er å huske dåpsdagen (som er lagt inn som en årlig hendelse på iphonen), en annen er å huske på å be for min venninne, og ellers holde kontakten selv om jeg drar hjemover om et par måneder. Jeg er glad for at vi har dette båndet, og er det en ting jeg er sikker på så er det at vi kommer til å holde kontakten.
Det var mange følelser i sving denne dagen, og det var så flott å (endelig) kunne si;
WELCOME TO THE FAMILY!
PS. Jeg har selvfølgelig spurt min venninne om det var ok at jeg skrev, og la ut bilder fra den store dagen. Jeg setter pris på om dette IKKE publiseres noen andre steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar