Egentlig er det jo ikke en evighet, bare et par måneder, men jeg prøver å fortrenge det! Ikke fordi det ikke blir bra å komme hjem, det blir godt å se familie og venner igjen, oppleve norsk sommer og alt det der, MEN jeg innser mer og mer hvor mye jeg kommer til å savne Israel! Mange ganger tenker jeg at jeg ikke har lyst til å reise herfra, jeg innser at det er noen mennesker det kommer til å bli veldig vanskelig å reise fra. Jeg kommer også til å savne jobben min, for er det en ting jeg har innsett dette året så er det at jeg må ha en jobb som er meningsfull, for meg! Jeg er stolt av å være lærer, og liker å undervise, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg også synes det er fantastisk å arbeide med misjon og menighetsarbeid. Jeg vet ikke helt hvor veien går videre, men satser på at noen dører åpnes og andre lukkes! Det er fint å merke at man utgjør en forskjell i noens liv, enten det er i klasserommet, i kirka eller over en kaffekopp!
Jeg er så takknemlig for alt jeg har lært, og fortsatt lærer, dette året!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar