"Jeg kjenner din onkel fra fugleforeninga"

Det begynte på barneskolen. Min onkel, med samme etternavn, er en mann som er usedvanlig interessert i fugler. I flere år fikk jeg ukentlig høre "Fjeldsgård, jeg kjenner din onkel fra fugleforeninga" fra en viss lærer som hadde samme interesse. Så da jeg begynte på UiA viste det seg at matematikklæreren min også var en ihuga fugleentusiast, og allerede første dagen ble det kjent at han kjente min onkel, fra fugleforeninga, selvfølgelig. Så var det praksis. På nesten hver eneste skole jeg kom på bet en eller annen matematikk- eller naturfagslærer seg merke i etternavnet mitt. "Fjeldsgård, du er ikke tilfeldigvis i familie...". "Joda, jeg er det. Du kjenner han kanskje fra fugleforeninga?", kunne jeg svare, før de hadde sagt hvem det var de tenkte på. Og joda, det stemte, hver gang. Det viser seg altså at min kjære onkel er en slags kjendis blant realfagslærere som er hakket mer fugleinteressert enn det som er normalt. 

I kveld var jeg ute og spiste middag med en liten gjeng. Jeg ble sittende ved siden av en nederlender jeg ikke hadde snakket med før, og jeg måtte arbeide litt for å holde praten i gang. Vi snakket hvilke interesser vi hadde, og før jeg visste ordet av det kom han inn på at han hadde en stor interesse for FUGLER, selvfølgelig. Jeg fortalte at jeg hadde en onkel med samme interesse, og da var det gjort. Han kjente ham (heldigvis) ikke, men hadde ørten navn og historier jeg måtte viderebringe til slekta. Jeg skjønte ingenting, men nikket fint og smilte. 20 minutter senere var status følgende:

1) Jeg hadde hørt minst 15 fuglenavn jeg aldri har hørt før, mens jeg selvsagt hadde latet som om jeg visste hvilke fugler det var snakk om. 

2) Min onkel har nå en stående invitasjon til en personlig fugle-guide hvis han kommer til Israel.

3) Jeg har innsett at jeg aldri, aldri kommer til å få noen interesse for fugler!

4) Jeg tror at jeg muligens har takket ja til å bli med denne fyren på en fugletur!?!?