Før jeg i det hele tatt kunne begynne å skrive dette innlegget måtte jeg gjøre et par ting.
1) Finne fram til Spotify-lista "Norsk julemusikk"
2) Skru på de over middels jalla julelysene i vinduet mitt.
3) Hente litt av den selvlagde julemarsipanen i kjøleskapet.
Så var jeg klar.
Jakten på julestemning i Israel er ingen spøk. Joda, julens historie fant sted nettopp her i Israel. Jesu fødeby Betlehem ligger en times tid herfra og er mål for mange kristne på tur. Men julestemning? Tja...
Folk flest feirer ikke jul her i landet. Den kristne delen av befolkningen utgjør 2 prosent, uten at man regner med de kristne blant fremmedarbeidere og illegale innvandrere. Den største gruppen kristne er arabere, men det er også en del kristne som har innvandret fra det tidligere Sovjetunionen. Det er fortsatt en merkelig tanke for meg, at her, midt i sentrum for hendelsene i evangeliet, er Yeshua en fremmed for de aller fleste.
Så tilbake til jakten på julestemning. I og med at julefeiringen ikke er en stor greie her i Israel, og at de aller fleste ikke tenker over at det er jul, har man et stort ansvar for selv å skape den rette stemningen. Forrige uke etter gudstjenesten på lørdag, var det mange Young adults folk som ble med hjem til oss på pizza. Vi endte opp med å lage julestjerner av papirstrimler. La oss bare si at dette var vanskeligere enn vi trodde, og det var høy konsentrasjon OG frustrasjon involvert! Men koste oss, det gjorde vi:
Jeg har hatt noen turer rundt i byen her og kjøpt inn litt julepynt. De av dere som kjenner meg godt vet at jeg både elsker jul og å pynte (enten det er jul eller ikke). Jeg kan fastslå en ting, jeg deler ikke smaken til folka her når det gjelder julepynt. Makan til jalla greier skal du jammen meg leite lenge etter! Har du ikke alltid ønsket deg et juletre som det daler kunstig snø over, kontinuerlig?
Da jeg var ute og handlet følte jeg at jeg fikk kjøpt noen ting som ikke var så jalla. Da jeg kom hjem på rommet mitt, og pakket ut alle tingene innså jeg en ting; jeg hadde blitt totalt blendet av alle bling-bling tingene og hadde sett meg blind. Jeg hadde klart å kjøpe en del ting som jeg nok normalt aldri hadde vurdert å raske med meg hjem!
Det viktigste jeg fikk tak i var en adventskalender. Hvem skulle tro at en ussel sjokoladekalender kunne gjøre en person så glad. Men, da jeg skulle begynne å åpne lukene var jeg litt usikker på hva jeg egentlig skulle telle ned til. Julaften 24.12, eller 26.12 som er dagen vi skal feire jul her i huset, eller 27.12 hvor jeg setter kursen nordover for en deilig ferie i Høvåg? Jeg siktet på 24. men angret etterhvert. Jeg merker at det er 27. som er Dagen med stor D for meg i år. Ut av det blå kom det en pakke i posten, fra min fine mamma. Og gjett hvem som fikk nok en sjokoladekalender? Jeg tok sprittusjen fatt og skrev på nye tall kalenderen, så nå har jeg to, en som teller ned til 24. og en som teller ned til 27. Sånn sett er jeg heldig, jeg føler julaften kommer tre ganger i år, minst!
Så nå er julepynten i hus, kakebaksten er i gang, førjulstur til Betlehem er unnagjort, og juleprogrammet i kirka er i full gang. Man får ikke mere julestemning enn man lager selv!
Nå er det bare å la julemusikken spille, mens jeg gløtter opp på veggen og ser på flybilletten som har hengt der siden September, og glede seg til alt som kommer!
I dag er det 18, 20 eller 21 dager igjen til jul, alt ettersom man ser det!
1) Finne fram til Spotify-lista "Norsk julemusikk"
2) Skru på de over middels jalla julelysene i vinduet mitt.
3) Hente litt av den selvlagde julemarsipanen i kjøleskapet.
Så var jeg klar.
Jakten på julestemning i Israel er ingen spøk. Joda, julens historie fant sted nettopp her i Israel. Jesu fødeby Betlehem ligger en times tid herfra og er mål for mange kristne på tur. Men julestemning? Tja...
Folk flest feirer ikke jul her i landet. Den kristne delen av befolkningen utgjør 2 prosent, uten at man regner med de kristne blant fremmedarbeidere og illegale innvandrere. Den største gruppen kristne er arabere, men det er også en del kristne som har innvandret fra det tidligere Sovjetunionen. Det er fortsatt en merkelig tanke for meg, at her, midt i sentrum for hendelsene i evangeliet, er Yeshua en fremmed for de aller fleste.
Så tilbake til jakten på julestemning. I og med at julefeiringen ikke er en stor greie her i Israel, og at de aller fleste ikke tenker over at det er jul, har man et stort ansvar for selv å skape den rette stemningen. Forrige uke etter gudstjenesten på lørdag, var det mange Young adults folk som ble med hjem til oss på pizza. Vi endte opp med å lage julestjerner av papirstrimler. La oss bare si at dette var vanskeligere enn vi trodde, og det var høy konsentrasjon OG frustrasjon involvert! Men koste oss, det gjorde vi:
Jeg har hatt noen turer rundt i byen her og kjøpt inn litt julepynt. De av dere som kjenner meg godt vet at jeg både elsker jul og å pynte (enten det er jul eller ikke). Jeg kan fastslå en ting, jeg deler ikke smaken til folka her når det gjelder julepynt. Makan til jalla greier skal du jammen meg leite lenge etter! Har du ikke alltid ønsket deg et juletre som det daler kunstig snø over, kontinuerlig?
Da jeg var ute og handlet følte jeg at jeg fikk kjøpt noen ting som ikke var så jalla. Da jeg kom hjem på rommet mitt, og pakket ut alle tingene innså jeg en ting; jeg hadde blitt totalt blendet av alle bling-bling tingene og hadde sett meg blind. Jeg hadde klart å kjøpe en del ting som jeg nok normalt aldri hadde vurdert å raske med meg hjem!
Det viktigste jeg fikk tak i var en adventskalender. Hvem skulle tro at en ussel sjokoladekalender kunne gjøre en person så glad. Men, da jeg skulle begynne å åpne lukene var jeg litt usikker på hva jeg egentlig skulle telle ned til. Julaften 24.12, eller 26.12 som er dagen vi skal feire jul her i huset, eller 27.12 hvor jeg setter kursen nordover for en deilig ferie i Høvåg? Jeg siktet på 24. men angret etterhvert. Jeg merker at det er 27. som er Dagen med stor D for meg i år. Ut av det blå kom det en pakke i posten, fra min fine mamma. Og gjett hvem som fikk nok en sjokoladekalender? Jeg tok sprittusjen fatt og skrev på nye tall kalenderen, så nå har jeg to, en som teller ned til 24. og en som teller ned til 27. Sånn sett er jeg heldig, jeg føler julaften kommer tre ganger i år, minst!
Så nå er julepynten i hus, kakebaksten er i gang, førjulstur til Betlehem er unnagjort, og juleprogrammet i kirka er i full gang. Man får ikke mere julestemning enn man lager selv!
Nå er det bare å la julemusikken spille, mens jeg gløtter opp på veggen og ser på flybilletten som har hengt der siden September, og glede seg til alt som kommer!
I dag er det 18, 20 eller 21 dager igjen til jul, alt ettersom man ser det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar