Den som ler sist...

Jeg har hatt to erfaringer med begrepet "Den som ler sist, ler best" de siste dagene. La oss si at den ene var mer positiv enn den andre. 

I går gikk jeg nedover en stor gate her i Tel Aviv. Jeg var nokså sent ute (overrasket?) og småløp nedover gata blant alle menneskene som var på vei hjem fra jobb. La oss si at bekledningen min var av den praktiske sorten. Flate tøysko, jeans og min kjære allværsjakke. Begrepet allværsjakke er ikke særlig utbredt i dette landet, her handler det stort sett om å se fancy og kul ut. Hver eneste gang jeg tar på meg den hvite jakka med neon gul hette får jeg noen uvanlige blikk. Jeg tror bestemt at de ikke er av den beundrende sorten. MEN, jeg kjenner at det er helt greit for meg! Jeg vil heller holde meg varm og ikke minst tørr, så får folk heller bare stirre.

Men, tilbake til gårsdagen. I det jeg går (løper) nedover gata for å rekke avtalen min, møter jeg ei jeg kjenner. Hun er svensk, og har passende nok også en allværsjakke på seg. Den er ikke like knall gul som min, men jeg tror allikevel ikke den falt helt i smak hos israelerne. Vi får øye på to jenter/damer som sender oss, og jakkene våre, unormalt uvennlige blikk. De er selvsagt fancy antrukket i kjempe høye hæler, miniskjørt og skinnjakker. Ikke typene som går for den praktiske stilen, med andre ord. Vi skjønner at de snakker om oss, og ikke minst at de ler av oss. Men så, på et øyeblikk endrer bildet seg! Himmelen åpner seg, og miniskjørt-jentene får fullstendig panikk! De begynner å løpe (les: galoppere, pga de upraktiske skoene) mot et tak, mens de skriker og bærer seg. Hun ene setter fast hælen på skoen i brostein og blir enda mer fortvila. Midt i denne "dramatikken", hva gjør jentene fra Skandinavia? Vi trekker rolig opp hetta på jakka og fortsetter som ingenting. Da vi gikk forbi de to andre jentene, som hadde kommet seg under et tak, passet jeg på å sende de et velment, men også triumferende smil. La oss bare si, de smilte ikke tilbake. 

Et godt eksempel på at den som ler sist, ler best. Jada, dette var den positive delen, og det jeg hadde tenkt at innlegget utelukkende skulle handle om. MEN, gjett hvem som fikk sitt eget poeng rett i fleisen i går kveld.

Jeg leste i en norsk nettavis for noen dager siden at influensasesongen var i gang. Jeg hadde veldig lyst til å legge ut en link på Facebook og skrive hvor godt det var å være langt unna snøstorm og influensa. Tydeligvis trenger man ikke å være i Norge for å bli syk. Etter en over middels slitsom natt er formen oppadgående, men gurimalla så trøtt jeg er. Dagen i dag går med til soving og film, det trengs!