Buret inne av en pirat!

Forrige helg ble den jødiske festen Purim feiret her i Israel. Festen er til minne om da Dronning Ester reddet sitt jødiske folk fra den kongelige rådgiveren Hamans planer om å utrydde jødene. (Du kan lese mer om Purim her)

I løpet av disse dagene var det svært mange som valgte å kle seg ut, både voksne og barn. Gatene var et interessant skue, og litt mer fargerike en vanlig. Lørdag kveld var jeg i en synagoge sammen med en del venner. Under purim er jødene forpliktet til å høre hele Esters bok, og det var dette som stod på programmet den kvelden. På forhånd hadde vi fått beskjed om å kle oss tekkelig, skjørt som rakk under knærne og gjerne et sjal i halsen. 

Dette ble resultatet: 

Da vi gikk gjennom gatene, på vei til synagogen, la vi raskt merke til at de fleste andre var litt mer... eh... partykledd enn oss. Jeg tror aldri i hele mitt liv jeg har følt meg så kjip og "kjerring"-aktig, og det  hjalp jo ikke akkurat på at hele Tel Aviv så ut til å gå inn i partymodus. 

Vel framme ved synagogen kom neste overraskelse. Vår voldsomt konservative påkledning viste seg å være totalt unødvendig. For passende nok var det ikke de vanlige, konservative, kleskodene som gjaldt denne dagen. De aller fleste kom inn i synagogen med de villeste kostymer på seg. Forøvrig hadde jeg tydeligvis gjort en god jobb for å se ut som en av de konservative jødiske kvinnene, for en israeler som går i Young Adults utbrøt i det han så meg :"Sandra, you look so religious today". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle ta den kommentaren. ;-) 

Jeg var forberedt på at kvinner og menn kom til å sitte adskilt, men da det så ut som om kvinnene måtte sitte gjemt bort bak et gitter kjente jeg at det rykket hardt i feministfoten. Det var allikevel et snev av humor i det hele, i og med at han som viste oss til plassene, inne i buret, passende nok hadde på seg et piratkostyme. 

Det hele ble en opplevelse for livet. Mannen som leste opp fra Esters bok hadde på seg en lilla t-skjorte og en lilla, glitrende partyhatt. Han kunne gått rett inn i Grand Prix for å si det sånn. Enda festligere var det at han som stod ved siden av og hjalp til var ingen ringere enn piraten, som tydeligvis arbeidet i synagogen. Aller festligst var det kanskje at det også satt en mann i midten, med de andre to, som klampret på en el-gitar i tide og utide. Underveis i lesningen brøt det ut et voldsomt leven hver gang navnet Haman ble nevnt. Folk dunket i bordene, i tillegg til at mange hadde med seg en skralle (som det visstnok heter) som de snurret på. Alt dette ble akkompagnert av en under middels god el-gitar. Du kan si vi fikk mange inntrykk der vi satt, fem voksne kvinner, med hver vår kjærlighet på pinne, som var en gave fra synagogepiraten. 

En skralle

Jeg tok noen bilder og filmet litt inne i synagogen. Usikker på om det var helt lovlig, men jeg tenkte at stemningen var så uformell at det burde være greit. Jeg ble veldig glad da jeg så en ortodoks jøde med hatt og krøller som også tok bilder, men det viste seg etterpå at det var en jeg kjente, ikledd kostyme. Godt med litt selvironi iallefall.