I går kveld inngikk Hamas og Israel våpenhvile. Selvfølgelig, det er "bare" en våpenhvile, og ikke en fredsavtale. Men det er iallefall noe. Ingen vet hvor lenge det vil vare, men vi vet i allefall at det ikke skjer noe akkurat nå. En del i Israel mener det var feil å inngå fredsavtale. Den vil ikke hindre videre krig, men bare utsette den. Noen mener Israel burde tatt knekken på Hamas en gang for alle. En eller annen gang må det uansett gjøres.
Vel, jeg tenker at jeg er veldig glad for våpenhvilen. Ordet våpenhvile har faktisk fått en ny betydning for meg. Ikke bare får våpnene hvile, men også hodene og kroppene til de som opplever krigen på nært hold. Da jeg gikk til sengs i går kveld hadde jeg først problemer med å sove. Mange tanker og følelser som jeg hadde stengt ute kom plutselig fram. Jeg lå og tenkte et par timer. Så sovna jeg, og tror meg, det var den beste søvnen jeg har fått på lenge. Jeg lå ikke med et åpent øye og åpne ører og lyttet etter alarmen. Jeg sov slik som man egentlig skal sove. Det var så deilig. Da jeg våknet var det én følelse som fylte meg. Tanken på at vi skulle ha en dag uten alarmer, og tanken på at alarmen kanskje ville gå gjorde at jeg rett og slett følte meg takknemlig.
Etter å ha startet dagen med den følelsen passet det jo rimelig godt at det i dag er
THANKSGIVING.
Vi var invitert til Thanksgiving-middag hos en amerikansk dame i menigheten. Vi gledet oss veldig, til kalkun og godt selskap. Min kjære nabo Frederik var veldig fornøyd med sin egen påkledning, og poserte villig i trappa mens han spurte "er jeg ikke bare fin?".
Reisen til Herzliya tok litt lengre tid enn planlagt. Vi tok først en buss, men fant ut at vi aldri ville rekke det, fordi det var så mye trafikk. Hoppet av på en togstasjon, og tok tog og deretter taxi fram til der selskapet skulle være. Der koste jeg meg veldig, med ekstremt mye god mat, og hyggelig selskap. Det var en morsom blanding av folk, pastorfamilien, volontører, diplomater og folk fra menigheten. Kalkunen (og alt det andre) svarte virkelig til forventningene. Usikker på om jeg noen gang blir sulten igjen...
Vel, jeg tenker at jeg er veldig glad for våpenhvilen. Ordet våpenhvile har faktisk fått en ny betydning for meg. Ikke bare får våpnene hvile, men også hodene og kroppene til de som opplever krigen på nært hold. Da jeg gikk til sengs i går kveld hadde jeg først problemer med å sove. Mange tanker og følelser som jeg hadde stengt ute kom plutselig fram. Jeg lå og tenkte et par timer. Så sovna jeg, og tror meg, det var den beste søvnen jeg har fått på lenge. Jeg lå ikke med et åpent øye og åpne ører og lyttet etter alarmen. Jeg sov slik som man egentlig skal sove. Det var så deilig. Da jeg våknet var det én følelse som fylte meg. Tanken på at vi skulle ha en dag uten alarmer, og tanken på at alarmen kanskje ville gå gjorde at jeg rett og slett følte meg takknemlig.
Etter å ha startet dagen med den følelsen passet det jo rimelig godt at det i dag er
THANKSGIVING.
Vi var invitert til Thanksgiving-middag hos en amerikansk dame i menigheten. Vi gledet oss veldig, til kalkun og godt selskap. Min kjære nabo Frederik var veldig fornøyd med sin egen påkledning, og poserte villig i trappa mens han spurte "er jeg ikke bare fin?".
Reisen til Herzliya tok litt lengre tid enn planlagt. Vi tok først en buss, men fant ut at vi aldri ville rekke det, fordi det var så mye trafikk. Hoppet av på en togstasjon, og tok tog og deretter taxi fram til der selskapet skulle være. Der koste jeg meg veldig, med ekstremt mye god mat, og hyggelig selskap. Det var en morsom blanding av folk, pastorfamilien, volontører, diplomater og folk fra menigheten. Kalkunen (og alt det andre) svarte virkelig til forventningene. Usikker på om jeg noen gang blir sulten igjen...
Det ble en veldig, veldig koselig kveld. Fint å kunne bruke en kveld og tenke over alt man har å være takknemlig for. Også er det godt å starte og avslutte dagen med en deilig følelse av takknemlighet.
Ikke fordi det er Thanksgiving, men fordi jeg er så glad for å være akkurat her, akkurat nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar