Livet i Tel Aviv, sett fra Tel Aviv!

Så er vi kommet til midten av denne uka. Da vi var på samme tid, forrige uke, var alt som det pleide. Man kan si at det har skjedd en del siden den tid. I flere uker hadde vi hørt om at rakettene fra Gaza kom hyppigere, men det var "kun" i områdene som er mye nærmere Gaza enn det Tel Aviv er. Situasjonen fikk på dette tidspunktet svært lite oppmerksomhet. Så begynte Israel sin operasjon, og med ett ble det den store nyheten i verden. Jeg tror på en måte det har vært mye verre å følge med på nyhetene hjemme, enn det har vært å være her. Situasjonen i sør er forferdelig, men her i storbyen har vi det greit. 


På torsdag var alt så uoversiktlig. Jeg tenkte mye på hva som kom til å skje videre, hva ville skje med Tel Aviv? Jeg dro til Haifa torsdag kveld, for å få litt avstand til det hele. Fredag hadde jeg ingen anelse om når jeg ville reise tilbake. Lørdag begynte jeg å lengte hjem til Tel Aviv, og Søndag var jeg helt klar for å reise. Ikke fordi jeg ikke hadde det fint i Haifa, det hadde jeg, men fordi det var rart å sitte på vent (og da mener jeg ikke dansk-rart).  Jeg savnet vennene mine, og det vante livet i huset vårt. 

Jeg kom tilbake til Tel Aviv søndag ettermiddag. Israelerne hadde montert opp en ny Iron Dome utenfor Tel Aviv, som veldig effektivt skyter ned raketter som er på vei mot bebodde områder. 

Alarmen hadde allerede gått i byen den dagen, så vi ante egentlig fred og ingen fare. I 7 tiden på kvelden gikk alarmen igjen. Det var VELDIG udramatisk. Denne gangen gikk vi heller ned i vår egen kjeller da alarmen gikk. Det var godt å oppleve en udramatisk alarm, og se at det ikke var selve alarmen som var problemet første gangen. Problemet var å stå ute på gata, og føle at du virkelig mister fullstendig kontroll. På søndag var det så udramatisk at jeg nesten rett etter gikk ut på cafe med noen venner. Det var deilig å komme ut og se at byen ikke hadde forandret seg noe særlig i løpet av de siste dagene.  

Etter den episoden har det ikke kommet noen raketter hit. Mandag gikk jeg hele dagen og ventet på alarmen, men den kom heldigvis ikke. På tirsdag slappet jeg enda mer av, og var blant annet på posthuset. Tel Aviv er omtrent som før, bare litt mer stille og litt færre folk i gatene. Tel Aviv har jo som jeg har nevnt tidligere vært en slags boble midt i et konfliktfylt område. Times of Israel (som er min favoritt blant israelske aviser) skrev følgende på sin Facebook-side i dag: 

"Although the situation in Tel Aviv was mild compared to the onslaught against southern Israel, residents got a taste of the psychological effects that rockets bring — the nightmares, the looking around for places to hide, and the lurking suspicion that normalcy’s gone."

Jeg kjenner meg igjen i det de skriver. Jeg har fått en litt bedre forståelse av hvor fælt det må være å leve lengre sør. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å leve konstant med et slikt press, det må være grusomt. Jeg har fått en større bevissthet rundt at alt som foregår er en ganske kort kjøretur herfra...

I dag kom meldingen om en buss som ble sprengt i Tel Aviv. Det er merkelig, og skummelt.  Men, det er også viktig å være realistisk og innse at sannsynligheten for at vi skal være der det evnt skulle skje igjen er veldig liten. Og inntil videre holder jeg meg unna bussene. Jeg synes forresten det er en utrolig feig og simpel måte å gjøre ting på. De uskyldige menneskene som sitter på en tilfeldig buss kan vel ikke noe for situasjonen som pågår? :-( 

Samtidig som det er mange tanker og følelser i sving, er det godt å kjenne at livet går videre. I kveld er det Young adults igjen, og i morgen skal vi på ekte amerikansk feiring av Thanksgiving. Håper dette kan være en oppmuntring til de av dere som spør om jeg ikke snart skal hjem. Livet går videre, og det blir framstilt mer dramatisk i nyhetene, enn det er her i Tel Aviv. Det er dette som er hjemmet mitt akkurat nå, og jeg føler meg trygg. Jeg håper og tror at ting vil roe seg ned, og blir her til det motsatte eventuelt er bevist. 

Og som en siste oppmuntring; et lite innblikk i hvordan vi beskytter oss mot raketter i Beer Hoffmann 9: 

Humoren i leiligheten er fortsatt intakt, men om den er god eller dårlig, det kan derimot diskuteres....