Da har jeg tatt fatt på et nytt kapittel i livet, og satt kursen mot Israel. Det ble et smått tårevått "På gjensyn" med mamma på Kjevik i dag morges. Kommer til å savne familie og venner, veldig, men jeg føler alikevel at jeg er akkurat der jeg skal være dette året. Det er en god følelse.
Jeg har ikke akkurat ankommmet Tel Aviv ennå, men har i allefall kommet til Riga. Her får vi åtte timers venting, men nå har vi heldigvis unnagjort seks. For å sitere Maria, som skal være volontør i Jerusalem, så har vi sett hele dagen passere gjennom det samme vinduet på flyplassen. Mørket begynner å sige på, og det gjør jammen meg trøttheten også. Var oppe kvart på seks i dag morges. Kjenner at forventningene til det som venter stiger og stiger. Jeg er så takknemlig for denne muligheten til å oppleve noe helt nytt! Det er mange spørsmål som kverner rundt i hodet, både når det gjelder bosted, arbeidsoppgaver og byen jeg skal bo i. Rart å tenke på at om noen dager har jeg fått svar på mange av spørsmålene, og det som føles så ukjent har plutselig blitt hverdag.
Det er egentlig det jeg gleder meg mest til. Hverdagene.
Jeg har ikke akkurat ankommmet Tel Aviv ennå, men har i allefall kommet til Riga. Her får vi åtte timers venting, men nå har vi heldigvis unnagjort seks. For å sitere Maria, som skal være volontør i Jerusalem, så har vi sett hele dagen passere gjennom det samme vinduet på flyplassen. Mørket begynner å sige på, og det gjør jammen meg trøttheten også. Var oppe kvart på seks i dag morges. Kjenner at forventningene til det som venter stiger og stiger. Jeg er så takknemlig for denne muligheten til å oppleve noe helt nytt! Det er mange spørsmål som kverner rundt i hodet, både når det gjelder bosted, arbeidsoppgaver og byen jeg skal bo i. Rart å tenke på at om noen dager har jeg fått svar på mange av spørsmålene, og det som føles så ukjent har plutselig blitt hverdag.
Det er egentlig det jeg gleder meg mest til. Hverdagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar