Her har det vært stille en stund. Har hatt en deilig sommer, der jeg ikke har jobbet, for første gang på mange år! Nå er det jobb og studier for fullt.
Det ble trist å reise fra Israel. Mange venner og bekjente som jeg ikke var sikker på om jeg kom til å møte igjen. Et arbeid som jeg hadde lagt hele meg i, skulle plutselig gis over til andre. Jeg var blitt vant til den israelske kulturen og forventet et kultursjokk da jeg kom hjem.
Etter en tårevåt avskjed, og flere timer med kontroll og utspørring på Ben Gurion, var jeg hjemme. Flagget var heist i Høvåg, og jeg følte meg virkelig godt tatt i mot. Tanter, onkler, besteforeldre, fettere og kusiner møtte alle opp til mammas rekefest! Det var fantastisk koselig. Jeg var så sliten etter en veldig lang reise, via Helsinki, og da de siste gjestene gikk hjem sluknet jeg. Jeg tror jeg kunne sovet i flere dager, men det hadde jeg jo ikke tid til. Det ble mange gledelige gjensyn, og det var så godt å ha TID til å være masse sammen med venner! Til tider kjente jeg litt på en følelse av tomhet, og Israel føltes så utrolig langt unna, samtidig som det var så nært. Etter noen uker forsvant tomheten, og det verste savnet. Det er virkelig godt å være hjemme i Norge også! Hadde en deilig uke på Hardangervidda med mamma. Har vært her nesten hver sommer, og kan igjen slå fast at det ikke finnes et vakrere sted på jorda.
Det er rart å se tilbake på året i Midtøsten, nå i ettertid. Jeg vet jeg lærte masse. Jeg har lært mye om mennesker, religioner, toleranse, og enkeltes mangel på toleranse. Jeg har brutt ned egne barrierer når det gjelder å ta kontakt med folk, tror jeg fikk kvittet meg med en god porsjon sjenanse i løpet av året! Jeg har fått venner for livet, og funnet ut at menighetsarbeid er fryktelig spennende! Jeg lærte også mye om meg selv, styrker og svakheter, spesielt under den spente situasjonen i November. Der og da skulle jeg gitt mye for å ha sluppet flyalarmer og raketter, og spesielt den ene episoden jeg aldri kommer til å glemme. Men i ettertid er jeg "glad" for å ha opplevd og kommet gjennom det. Fortsatt kan jeg få litt panikk av høye smell og skarpe lyder som kan minne om alarmen, men jeg vet at jeg har kommet styrket ut av det hele. Det er godt å vite at jeg klarte å takle det som, for meg, var en krisesituasjon, på en god måte
I august fikk jeg besøk av Magdalena, en av mine beste venner og trofast Young Adults medlem, fra Tyskland.
Jeg fikk vist henne den flotte skjærgården, før vi dro til videre til Danmark. Her fikk jeg besøkt begge de danske familiene som jeg bodde og arbeidet sammen med i Immanuelkirken.
Pastorfamilien fikk jeg også truffet, da de kom på overnattingsbesøk til Høvåg, like etter jeg hadde kommet hjem. Det var utrolig hyggelig, og det var en sliten, men fornøyd Frida (hund) som trengte to dagers søvn etter besøket.
Det har vært en hektisk sommer, der blant annet to av mine beste venninner har giftet seg! Kjempe koselige dager, begge to.
Neste fredag reiser jeg en uke til Israel for å treffe venner og opprettholde kontakten med noen av kontaktene i menigheten. Gleder meg masse!
Takk til dere som har fulgt med på bloggen min, dette året. Til tider har jeg vært veldig dårlig til å få skrevet, men håper allikevel dere har fått et lite innblikk i livet i Israel. Bloggen fortsetter, men det blir nok ikke så hyppige oppdateringer som før.
Shabbat Shalom!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar